Ninaholic

Det er ganske rart hvor mye som forandrer seg på ett år. Man blir eldre, får nye bekjentskaper, man ler av nye ting, bytter klasserom og lever på en annen måte. Alt jeg gjorde i fjor virker så nært, men samtidig veldig fjernt. Av og til vil jeg bare fryse tiden, forbli en videregåendeelev for evig og ikke ha andre bekymringer enn stressende lekser og pengebruken i kantaina. Men det kan jeg ikke.

Tiden vi hadde og brukte er borte, og det er skummelt å tenke på hvor man kunne vært hvis man hadde tatt andre valg. Hvor hadde jeg vært hvis jeg hadde gått til høyre i stedet for til venstre? Kanskje alle feilene våre er planlagte og det er meningen at vi skal lære noe av det? Kanskje vi skal forberedes på noe større. Jeg foretrekker den tanken fremfor den hvor alt er tilfeldig, men jeg tror likevel mer på den siste.

I går kveld bestemte jeg meg for å se på Svenske Hollywoodfruer, siden det har vært så mye snakk rundt programmet. Det slo meg raskt at Anna Anka var like teit som jeg trodde hun var. Jeg ble så utrolig irritert over den bortskjemte og snobbete holdningen hennes. Agnes-Nicole Winter og Maria Montazami virket jo normale, til tross for livsstilen de lever, så det er litt rart at fru Anka har mistet totalt bakkekontakten.

Jeg syns det er så fantastisk vittig at Anna Anka tror hun er verdensstjerne, bare fordi hun er gift med en gammel skrukk av en artist. Hun syter og klager over at ektemannens fans er så plagsomme og irriterende, men hadde det ikke vært for dem hadde hun ikke hatt råd til livet hun lever. Det er ikke en selvfølge med designerkjoler, kjære deg, så vis litt takknemlighet.

Jeg er ganske kresen når det kommer til mat. Jeg er for eksempel ikke så veldig glad i grønnsaker og sterke retter. Dette gjelder selvfølgelig godteri også, og spesielt lakris står på nei-listen. Jeg prøver å unngå det som best jeg kan, men av og til går det skeis.

For en stund siden ble jeg påspandert godteri av noen jeg ikke kjente så fryktelig godt. Jeg takket ja og stakk hånden ned i godteposen for å finne noe spisende. Gjett hva jeg kom opp igjen med? Selvfølgelig lakris. Posen var mørk og jeg var opptatt med å ikke virke for grådig der jeg satt. Når man ikke kjenner folk så godt vil man jo gjerne fremstå som høflig, så jeg kunne jo ikke akkurat legge godbiten tilbake i posen etter at jeg hadde tatt på den heller. Hva gjør man egentlig i en sånn situasjon? Det var ingen steder jeg kunne gjemme den kvalme saken, så jeg måtte pent spise den. Yuck! Neste gang skal jeg velge den andre varianten av høflighet, å si nei takk til godteriet i første omgang.

(Værsågod, Berit. Nå fikk du et nytt innlegg under kategorien traumer. Heheh)

Jeg fant akkurat en veldig morsom Facebookgruppe for folk som var lei av å måtte stave navnet sitt til stadighet. Frøken nysgjerrigper måtte selvfølgelig lese litt på diskusjonsforumene og fikk seg tidenes latter. Det kan ikke være lett å være barn av i overkant kreative foreldre. Tenk å hete Ronke Sädström, eller Lydia Nalen! Hahahah, det tok sin tid før jeg skjønte hva som var så komisk med sistnevnte, men etter å ha stilt inn hjernen på koffertmodus gikk det opp et lys. Jeg er litt glad for at jeg heter Nina, tross alt!


Temabytte. Rekk opp hånda alle som digger themesangen til Two and a half men! Den er så fantastisk fengende. Jeg tror jeg har sunget på den i flere uker nå! Elsker Alan, Jake og Charlie! Vel, kanskje ikke Charlie, da, siden han er en konemishandler.

Okei, dette innlegget trenger sårt en rød tråd, men jeg har én ting til jeg har lyst til å dele med dere. Har dere lest denne historien? Jeg så den på Nettby for flere år siden, men kan ikke huske at jeg ble så kvalm da som jeg ble nå. Jævlig, uansett om det er fakta eller fiksjon.

Nå fikk dere veldig mye morsomt å lese av meg! Gi meg noe morsomt tilbake, da.

2009 er snart over og vi går inn i en ny epoke. Det er ti år siden verden angivelig skulle gå under, fem år siden jeg ble tenåring og atten år siden jeg ble født. Jeg håper inderlig 2010 blir et bra år, men før vi kan ta fatt på det må vi oppsummere og bli kvitt 2009. Velkommen til min årskavalkade.

Januar
2009 begynte med at jeg opprettet denne bloggen, så hvis du vil ha den lange versjonen av året mitt er det bare å bla tilbake i arkivet. Jeg skrev masse blogginnlegg, for ute var det stort sett snøstorm døgnet rundt. Jeg planla året og resten av livet i detaljer, men fikk ikke realisert så mye. Barack Obama ble innsatt som USAs 44. president.

Februar
Februar var en veldig kjedelig måned. Jeg druknet i prøver og innleveringer og drømte meg heller bort til varmere strøk. En jordomseiling stod høyt oppe på ønskelisten i denne perioden. Jeg lekte ganske mye med polyvore og var sint på macene på skolen.

Denne måneden ble brukt til å se ganske mye på tv. 24 var en av favorittene og Tony Almeida ble plutselig veldig kjekk. Han kledde den barske looken han fikk i sesong 7, for å si det sånn. Jeg ble raskt veldig glad i Spotify og brukte det hver dag.


April
Guro og jeg gjorde Oslo litt mer fargerikt med de gule og grønne buksene våre. Hjemme i Gausdal tok PTF mye av tiden, men det var greit, for tidligere i måneden hadde nemlig Heidi og jeg møtt kremen av norske kjendiser på Amandusfestivalen. Jeg var starstruck i lange tider etterpå og litt flau fordi jeg var så teit.


Mai
Mai var en artig måned, det ser jeg i ettertid. Jeg tok årets smarteste avgjørelse, nemlig å begynne med prosjekt 365. Det var virkelig et sjakktrekk, for jeg kan nå bla tilbake til hvilken som helst dag og huske hva jeg gjorde. Det er lurt å dokumentere. Joshua French og Tjostolv Moland feiret 17. mai i Kongo, svininfluensaen feiret grunnlovsdagen på førstesidene av avisene og Berit og jeg feiret dagen med russetog og photoshoot ved vannet.


Juni
Michael Jackson døde, kun femti år gammel. Jeg fant til slutt en sommerjobb, kom ikke opp i eksamen i naturfag og kunne gladelig konstatere at det første året på videregående var historie. Guro, Berit og jeg feiret med en shoppingtur til Oslo. Jeg begynte å øvelseskjøre mer og mer, og hadde en del kjøretimer.




Juli
Jeg hadde tidenes kjedeligste sommer og bestemte meg for at noe sånt ikke skulle forekomme en gang til. På dagtid leste jeg Idas dans og utviklet en redsel for kreft og andre morsomme sykdommer, mens på kveldstid spiste jeg grus og vasket snørr i en barnehage. Jeg feiret 17 år og dro på hyttetur.


August
Før jeg visste ordet av det var jeg visst andreklassing på vgs. Tiden gikk sakte i begynnelsen, men så begynte den å løpe fra meg. Jeg kan med hånden på hjertet si at tiden aldri har gått så fort som den har gjort det siste halvåret. Det virker som første skoledag var i går. Jeg var glad i å lakkere neglene mine, selv om det alltid flasset av innen et døgn.


September
Guro ble 17 år og feiret med å invitere to fjortenåringer inn på bursdagsfesten sin. Jeg tror vi gav dem en ny opplevelse. Kanye West ødela for Taylor Swift og Erna Solberg besøkte Gausdal i forbindelse med valget. Jeg så rødt og stemte derfor blått ved skolevalget.


Oktober
Skolen ble medlem av Pierre de Coubertin-nettverket, jeg var sinnsykt skolelei og frustrert fordi jeg ikke fikk kontroll over bilen. Jeg tok bilde på bilde på bilde og lærte speilrefleksen min bedre å kjenne. Jeg hadde mine snille øyeblikk også og var modell for medelever.


November
November var en lite spennende måned. Jeg fikk en ny favorittserie i One Tree Hill og brukte ganske mange timer til å se på det. 2MK var på klassetur til Oslo, noe som var en veldig fin avveksling fra de tørre klasserommene.


Desember
Obama kom til Norge og landet stod på hodet. Regine Stokke og Brittany Murphy forlot verden. Jeg bestemte meg for at neste år skulle bli litt mer spennende enn dette året. Velkommen 2010.

Årets beste dag har nok en gang passert, og i år må jeg si at den var ekstra innholdsrik. Den store dagen begynte selvfølgelig med at jeg gråt litt til Johannas jul, det beste som sendes 24. desember. Jeg elsker den kortfilmen og ser den hver jul! Askepott og Hanne Krogh kan gå og gjemme seg.

Juletreet og jeg hadde deretter en photoshoot. Jeg hadde ansvaret for treet i år, så det er forklaringen på hvorfor det er så stygt. Både jeg og busken gikk nemlig lei sånn circa midt i pyntingen, derfor ble det litt nakent. Heldigvis skulle vi feire julen borte, så vi slapp å ligge på alle fire og se på det mens vi gravde frem pakkene.


Kanskje det er smart å øvelseskjøre i dag, tenkte jeg og satte meg inn i bilen. Det gikk fint det, helt til vi var nesten fremme. Da jeg skulle kjøre opp veien til besteforeldrene mine gikk det nemlig litt galt, gitt. Jeg tok litt for kort sving og havnet nesten i grøfta på andre siden. Siden jeg ikke hadde så store intensjoner om å tilbringe julekvelden i grøftekanten, gasset jeg på, dreide rattet helt rundt og var på god vei opp igjen. Sidemannen bestemte seg visst også for å vri litt på rattet, og resultatet ser dere på bildet. Jaja, jeg kan i det minste skryte av å være førstemann av vennene mine til å kjøre av veien.


Vi kom oss opp igjen fra grøfta på egenhånd etter noen få minutter, entret stua og fikk dette gavesynet. Det var visst nok å ta av her, ja.


Bestemor ville gjerne ta et bilde av gavefjellet hun også, men hadde som vanlig glemt å lade kameraet før bruk.


Bestefar sørget for stemningen med et slips som spilte julemusikk og en egenkomponert dans..


Julematen var sinnsykt god.


Det syntes riktignok ikke søskenbarnet mitt, som heller ville ha pommes frites.


Klokken seks var det endelig tid for å gå løs på gavefjellet. Det gjemte seg utrolig mye fint under der, det skal være sikkert og visst. Tusen takk, alle sammen! Jeg er så sykt glad for alt!

Huset er pyntet, treet er fikset, gavene ligger klare og jeg har allerede satt av tiden i morgen kveld til å se på Du grønne glitrende Shrek og Love Actually på tv. Med det skulle altså julestemningen være sikret i år også.

Jeg er så takknemlig for at jeg lever som jeg gjør og for at jeg får ferie julen slik den egentlig skal feires. Det er mange som ikke har det så bra og dette forsterkes i høytidene. Man blir ekstra ensom og savn blir større. Mine tanker går i år til disse. Jeg har det så forferdelig godt, og likevel klager jeg over at jeg er sliten, at jeg fikk en dårlig karakter eller at jeg ikke rakk å vaske rommet før jul. Jeg har veldig lett for å se på hver minste lille filleting som en krise, selv om det faktisk bare er en filleting. Mine kriser er nok ganske latterlige i forhold til mange andre sine.

Jeg kjenner ei dame som mistet ektemannen sin i dag, to dager før jul. Man kan trygt si at julen aldri blir det samme for henne, eller alle de andre som mister sine kjære i juletidene. Bagateller som en krangel eller dårlige resultater på skolen virker ganske annerledes når man sammenligner det med liv og død, ikke sant? Jeg tror faktisk man har godt av å gjøre den sammenligningen fra tid til annen, for å minne seg selv på hva som er viktig og ikke.

Det viktige er nemlig at du er sinnsykt heldig som får kose deg sammen med familien din, åpne pakker og se Disney på tv. Jeg håper vi alle klarer å minne oss selv på dette når vi er opptatt med julekosen, for det er slett ingen selvfølge. God jul!

Jeg skal tydeligvis gå på skolen i hele julen, så dette er nok det nærmeste julestemning jeg kommer i år. Det er så meningsløst å dra på skolen helt frem til lille julaften for å spise grøt og se på at medelever spiller volleyball. Det interesserer meg liksom så lite.

I tillegg til alt dette begynner det å bli bittelitt kjølig ute for tiden. Jeg vil ikke gå til skolen i tjueseks minusgrader i to dager til. Enten skal jeg ha drosje som kjører meg fra dør til dør, eller så blir jeg hjemme! Dermed basta. Nå er jeg lei livet, igjen.

I går var det tid for photoshoot til en skoleoppgave. Jeg tvang Heidi til å være modell, og sammen var vi dreamteam på kjøkkenet. Nå er vel ikke muffinsmiks det vanskeligste å lage, og heller ikke den ultimate julebaksten, men det er tross alt en grunn til at vi går media og ikke restaurant og matfag. Kjevlet, kakebokser, pepperkakeformer og verdens kuleste juleforkle ble brukt som rekvisitter, så det hele resulterer forhåpentligvis i en okei karakter. Vi fikk da i tillegg litt julestemning, så hvis jeg failer totalt med oppgaven var ikke alt bortkastet.



Backstagebilder. Freias rosa glasur med hjertestrøssel smakte himmelsk godt! Det var derimot ikke så godt sammen med sjokolademuffins. Da vet vi det til en annen gang.

Fotografen ble visst litt sliten. Jeg skulle så inderlig gjerne vist dere bilder av Heidis juleantrekk også, men jeg får nok ikke lov. Hvis du er på jakt etter julestemningen kan en kveld som dette lett anbefales :)

Jeg prøvde å ta noen brukbare bilder til en skoleoppgave, men endte visst opp med å ta tullebilder av det store juletreet på min gamle barneskole. Det var koselig, men jeg skulle ønske jeg fikk gjort det jeg egentlig skulle. Vi får håpe jeg har bedre hell i morgen. 

Har dere sjekket ut bloggen til Nora Alexa, forresten? I kveld gir hun bort to clutch-vesker, og jeg er selvfølgelig med. Hiv dere med dere også, for veskene var superfine!

Det er første desember og starten på et sytten dager langt prosjekt på skolen. Det kan bli spennende, og ikke minst veldig stressende. Som om jeg ikke hadde nok å gjøre nå i førjulstiden fra før.. Hehehe, nåja, men med tanke på at skolen ikke gir oss ferie før 22. desember, kan vel hvem som helst bli litt stresset når det kommer til julegaveshoppingen. Noen av oss har faktisk igjen en god del når det kommer til den biten..

Hva skjer forresten med at alle toppbloggerne har julekalendere på bloggene sine? Jeg hadde aldri orket styret med å legge ut informasjon om konkurranser hver dag, trekke vinnere, sende pakker og nevne navnet til annonsørene i hver bloggpost. Men igjen, ingen av dem jobber jo, eller går på skole, så hvor mye annet har de å bruke tiden sin på?

Jeg foretrekker julekalenderen til TV2, jeg. Julestemningen kom øyeblikkelig på plass da Inga Toppen spankulerte over skjermen med leopardskidress. Ingenting er som god, gammeldags harryfaktor i desember! Jul i Tøyengata er latterlig teit, og selv om Jul i Svingen er litt koselig kan det ikke sammenlignes med de gamle minnerike seriene. Det skal likevel ikke få ødelegge førjulstiden. God advent!♥

Se, så fine! Jeg skulle ønske jeg var glad i kaker, for da hadde jeg slått meg løs på muffinsfronten jeg også. Resultatet hadde nok blitt nesten like fint. Heheheheh.

Naboen har kjøpt seg nytt anlegg, så i løpet av den siste halvtimen har jeg fått gleden av å høre Vassendgutane, Heidi Hauge og annen kvalitetsmusikk. Den andre naboen har kjøpt seg hammer, så i tillegg til musikken sitter jeg og hører på hamring og banking i veggen. Yei.

Altså, fyfaen, den jævla musikken tar knekken på nervesystemet mitt. Det er snart så jeg tar beina fatt, løper hele veien opp til Øverbygda og gjemmer meg under senga til Berit. Hun bor passe langt unna, så der burde jeg få fred. Eventuelt kan jeg bygge meg en snøhule, ta et par sovetabletter og overvintre der.

Ja, det er lørdag og du skal selvfølgelig få lov til å ha fest sammen med de andre halvskallede vennene dine. Jeg skal ikke oppføre meg som en gammel dame og trampe i gulvet for å signalisere misnøye. Det er bare det at jeg har noen svake minner om Rune Rudberg og Sputnik fra onsdag kveld også. Hvis jeg hører antydning til noe sånt i morgen kveld fikser jeg min egen spilleliste med hardrock og hiphop og sørger for at du hører det klart og tydelig!

Hva gjør man når man har klarte å filme halvparten av en film i ett format, og den andre halvparten i et annet? Da priser man seg lykkelig over at man har en flink lærer og snille medelever rundt seg.

Sånn går no dagan. Jeg fucker opp ting og de andre fikser det for meg. Takket være gruppearbeid bød dagens gymtime på en svært hyggelig overraskelse. Jeg, Nina, gymentusiasten selv, fikk femmer på en egentreningstime! Digger verden, og gymlærerne!

Okei, inntil jeg leste Nette Nesteas nyeste innlegg for fem minutter siden tenkte jeg at jeg hadde en ganske bra tilværelse for tiden. Vel, det endret seg rimelig kjapt da jeg fikk se glede-seg-listen hennes. Trekker tilbake det med at jeg elsker verden. Gode gud, det er fint at noen har det bra:
                                                                      
Ellers er det svært lite meningsfylt som skjer i The life of Nina for tiden. Fingrene mine blir brukt til å forfatte en kommunikasjonsoppgave, derfor blir bloggen nedprioritert. Jeg tror jeg må søke etter en gjesteskribent snart..